Andeler til begjær og besvær

Markedsandeler.

Skal du holde en markedsanalytiker eller en økonom gående i timesvis, så er ‘markedsandeler’ et godt stikkord.

Markedsandeler er en vitenskap i seg selv, spesielt i bank. Én ting er om du skal regne på volum eller på kunder. En annen ting er om du skal regne på volum/kunder på totalnivå eller på produktnivå. Og hva er definisjonen av en ‘kunde’ og et ‘produkt’?

Det finnes ingen fasit, men temaet er evig aktuelt og svært omfattende. Og ettersom det er så mangefasettert, så er det alltid en markedsandel som går opp og en som går ned.

Nylig har en dyktig markedsanalytiker skrevet et innlegg det er vel verdt å få med seg. Det er mulig at vi markedsanalytikere må nærme oss økonomenes definisjon av hva markedsandeler er. Dette gjør han rede for på en enkel og lettfattelig måte: 1 + 1 er ikke alltid 2.

Markedsandeler er besværlige, men viktige for alle virksomheter. Derfor må vi begjærlig gripe alle muligheter til å forstå dem bedre.

(Les innlegget her.)

Om bortne
Markedsanalytiker i bank. Opptatt av markedsanalyse, bank, forbrukertrender, teknologi, sosiale medier, økonomi, innovasjon, holdninger, adferd, og alt det som ellers gjør oss til dem vi er.

One Response to Andeler til begjær og besvær

  1. Ordet «Markedsandeler» bør umiddelbart strykes fra innovative lederes ordforråd.
    I ordet ligger antagelsen om at «markedet» er gitt. Dets størrelse er allerede definert – og det eneste vi kan gjøre er å sloss om prosentene. Dette er klassisk Red Ocean strategitenkning.

    Alternativet, også kalt Blue Ocean tenkning, spør hele tiden hvordan kan vi utvikle nye produkter, tjenester og forretningsmodeller. Denne typen tenkning søker å skape nye markeder, eller som et minimum utvide det eksisterende markedet dramatisk.

    De aller fleste markeder kan sees gjennom et rødt og et blått perspektiv. Det røde vil bringe frem konkurrentfokus, priskrig og et reduksjonistisk perspektiv. Det blå vil åpne opp for nytenkning, innovasjon og strategisk kreativitet.

    Problemet er bare at de fleste ledere er trent i det første og ukomfortable med det andre.
    Konnkurranse mer enn innovasjon ligger hos de fleste leder nærmeste. Enn så lenge…..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: