Passordet til @holebesta

Så vidt jeg vet bodde min oldemor, Johanne (her sammen med et annet oldebarn), i all hovedsak på tre steder i løpet av et liv som strakte seg over nesten 90 år. Der hun ble født, på den gården hun etablerte familie, og på det eldresenteret hun bodde mot slutten av livet. Skulle du kommunisere med Johanne, gikk du på besøk eller sendte brev.

Jeg har bodd flere steder enn min oldemor, men brev og besøk tipper jeg at jeg får mindre av enn det hun fikk.

Egentlig er dette et spørsmål om identiteter og adresser. I den fysiske verdenen har jeg én (folkeregistrert) fysisk adresse, eller kanskje to, dersom du tar med at jeg av og til får fysisk post på jobb.

Som en digital person (og da definerer jeg ‘digital’ i videste forstand) har jeg en tilsynelatende endeløs rekke av navn og adresser. På de fleste stedene trengs et passord, og tidvis føler jeg at hodet mitt koker over av passord! Noen av mine digitale identiteter henger sammen (som at jeg må ha en e-postadresse for å kunne bruke en iPhone), noen bruker jeg for å komme meg inn et annet sted (som Facebook som pålogging på Spotify), noen bruker jeg daglig, noen har jeg glemt.

Forleden begynte jeg å telle: tre telefonnumre, passord til to pc’er, telefon, iPad, iPod og SIM-kort, fem e-postadresser, koder, passord og innbokser hos fem-seks selskap innen bank, finans og forsikring, koder og brukeridentiteter til fire-fem systemer på jobb, BankID, BankID på mobil, tre-fire bankkortkoder, adgangskoder inn forskjellige dører, brukeridentiteter hos biblioteket, kraftselskapet, Internettleverandøren, mobiloperatøren, dagligvarekjeden, Visa, Apple, Facebook, Twitter, LinkedIn, Instagram, Foursquare, Spotify, Path, Google+, WordPress, Skype, GetGlue, Dropbox, Boxcar, Amazon, Paypal og flere andre steder på nettet, samt brukerkonto hos Altinn, Minside, MinID (hvis det var dét det het; her skal de visst ryddes)… Pluss alle dem jeg har glemt.

Jeg er fullstendig klar over at jeg sauser sammen likt og ulikt her, men hvor mange ulike ‘digitale’ passord, adresser, identiteter, idenifikatorer, navn (kall det hva du vil) kan vi håndtere? Nå kom jeg til pluss/minus 50, men fikser hodet mitt 80? Eller 100? 200?

Skal vi se inn i framtida kan vi muligens hevde at behovet for én, felles digital identitet til slutt blir prekært. Vi trenger én måte som tar oss inn der vi skal. Ei dør inn, om du vil. Sikkerhet, sier du? Fingeravtrykk, retina-skanning, talegjenkjenning, en eller annen form for teknologi jo kunne løse dette! Overvåkning? Jo, jeg ser at vi øker vår sårbarhet dersom vi har én unik identitet alle steder vi ferdes digitalt. Men vil enkelheten trumfe redselen? Men dette handler også om tillit: Sosial forretningsvirksomhet, som Easybring, kan øke mye framover, men det krever at vi kan stole på hverandre, også på nettet.

Johanne bodde mesteparten av sitt voksne liv på en liten gård kalt «Hòla». For meg (og for omtrent alle andre som kjente henne) het hun derfor bare «Hòlebesta» («besta» = bestemor). Alle visste hvem Hòlebesta var, hvor man fant henne, og at hun var til å stole på. Og Hòlebesta levde et langt liv kjemisk fritt for passord! Meg får du tak i mange, mange flere steder, med mindre jeg har rota bort – i beste fall – passordet, i verste fall – meg selv.

Om bortne
Markedsanalytiker i bank. Opptatt av markedsanalyse, bank, forbrukertrender, teknologi, sosiale medier, økonomi, innovasjon, holdninger, adferd, og alt det som ellers gjør oss til dem vi er.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: