Ut og stjæle sjokoladebiler

En kveld i 1983 lærte jeg mye. Min bestefar hadde vært borte en stund, og kvelden han kom hjem hadde han kjøpt en leke-semitrailer med fem sjokoladebiler på – én trailer til meg og én til ei jente i familien.

Dette var stor stas! Semitraileren kunne kjøre som en vanlig lekebil, mens fem flotte sjokoladebiler var pakket i sølvpapir i ulike farger.

Etter å ha kjørt litt rundt med semitraileren, var det veldig fristende med litt sjokolade. Men å spise en bil ville føre til at jeg bare hadde fire igjen. Litt ufullkomment, kan du si. Løsningen var like enkel som den var genial. Jenta som hadde fått den andre semitraileren hadde parkert sin og holdt på med noe annet: Jeg spiste en av hennes sjokoladebiler, og fortsatte å leke med mine fem. Jeg slapp å velge. Jeg fikk det beste av to verdener.

Jeg tror mange bedriftsledere vegrer seg for å endre på det som tilsynelatende er fullkomment. Er ikke mantraet at man ikke bør forandre det som funker? Skal banksektoren begynne å legge ned bankkontor, og heller bruke pengene på å utvikle digitale bankløsninger? Bør forlagene tenke at «nå kan vi selge flere e-bøker mye, mye billigere enn før. Så bra!»? Skal avisredaktøren gi mobilavissjefen siste ord? Det er fristende å forsøke å beholde og beskytte dagens løsninger, og heller litt motvillig investere i det nye. Og hvor mye og hvor raskt skal man investere? VG-sjef Torry Pedersen sa forleden til Kampanje:

Er det en fordel å være først eller siste ute på digitale plattformer? Var det lurt å satse på digitalkameraer eller smartest å vente? Ring sjefen i Kodak og spør.

Kodak er et trist eksempel på et selskap som holdt fast på det som virket, det de kunne godt, litt for lenge. For en toppleder må dette være den vanskeligste av alle beslutninger: Skal vi satse mindre på det vi kan og det som har brakt oss hit, og mer på noe vi ikke kan, men som vi tror tar oss videre?

En kveld i 1983 lærte jeg mye. Jenta, nå med fire sjokoladebiler, sa i fra til min bestefar. Resolutt grep han inn i min fullkomne verden med fem biler og sjokolade i munnen, tok én av mine biler, ga den til jenta, og kom med noen kraftige formaninger.

Jeg lærte mye den kvelden. Jeg lærte selvfølgelig at man skal ikke stjele sjokoladebiler. Men minst like viktig var at jeg lærte den bitre smaken av prioritering: Du kan ikke alltid få det beste av to verdener. Du må klare å leve med fire biler på lasteplanet dersom du skal smake den søte sjokoladesmaken av framtida.

20120324-142037.jpg

Om bortne
Markedsanalytiker i bank. Opptatt av markedsanalyse, bank, forbrukertrender, teknologi, sosiale medier, økonomi, innovasjon, holdninger, adferd, og alt det som ellers gjør oss til dem vi er.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: