Skriften og talen: Teknologifrykt anno 1300

På slutten av høymiddelalderen, rundt år 1300, var det murring og uro blant dem som på den tid var ‘folk flest’, nemlig bøndene. De murret over mye av det samme som folk flest murrer over i dag, som skattenivå og dårlige politiske beslutninger. Men det var også noe nytt som skapte uro blant folket på denne tiden, og det var den nye teknologien som het «skrift.»

Bondesamfunnet hadde i all hovedsak vært et muntlig samfunn. Runeskriften hadde selvsagt eksistert, men det er begrenset hvor mye du gidder hogge i stein. Det var talen som gjaldt; lover og regler ble overlevert muntlig, kunnskap måtte overføres ved tale, ved mistanke om en forbrytelse var det om å gjøre å mønstre edsvorne menn som kunne gå god for deg, og den som var mest poppis på fest var den som kunne flest artige historier og viser.

Skriften og pergamentet endret på dette. Nå ble lover og regler skrevet ned, og kunnskap og fortellinger kunne forflytte seg uavhengig av den som kunne det. Landet skulles bygges med lov, og det betød skrift. Et godt muntlig ord ble mindre verdt enn ett som var skrevet ned.

Bøndene likte dette dårlig. Det utfordret deres makt. Gammel hevd og klar tale på tinget ble mindre verdt i møtet med lovens bokstav. Han som husket best var ikke lenger kongen på haugen – det var han som kunne skrive og lese.

I vår tid står striden mellom to former av det skrevne ord – det analoge (som med unntak av boktrykkingen ikke har endret seg nevneverdig på 700 år) og det digitale. Bokbransjen og bibliotekene sliter med å tilpasse seg en ny digital hverdag (skal bibliotekenes ebøker være utlånt?). Mellommannens betydning faller bort. La meg bruke blogging som eksempel: Det er ingen forlegger som avgjør om det en blogger skriver er lesverdig – det avgjør leserne, hver enkelt og som fellesskap.

Slik sett kan det være at digitaliseringen av det skrevne ord hadde falt i god jord hos 1300-tallsbøndene. Nå er det ikke han som kjenner noen som kan masseprodusere analog skrift i fysiske bøker som når ut med et budskap, men hun med det gode minnet, de artigste historiene og den beste evnen til å la ord bli til bilder i hodene på dem som sitter rundt det digitale leirbålet.

(Historisk kilde: «Norvegr», bind 1: 240-244)

Om bortne
Markedsanalytiker i bank. Opptatt av markedsanalyse, bank, forbrukertrender, teknologi, sosiale medier, økonomi, innovasjon, holdninger, adferd, og alt det som ellers gjør oss til dem vi er.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: