Fem grunner til at folk ikke bytter bank

4. april 2013 1 kommentar

Myndighetene er opptatt av at forbrukerne skal skifte bank, og forsøker å legge til rette for det gjennom for eksempel portaler som Finansportalen. Likevel er det bare fem prosent av norske forbrukere som skifter bank fra år til år, og tallet har vært stabilt i årevis. Hvorfor er det slik? Hvorfor skifter ikke bankkundene bank oftere?

Etter min mening kan folks ulike beveggrunner oppsummeres i fem ulike forklaringer, selv om de vil overlappe for enkeltpersoner.

1. “Jeg er fornøyd der jeg er.” Det er heldigvis slik at mange bankkunder er fornøyde med den banken de har. De er fornøyde med servicen, de har kanskje en fast kontaktperson, eller de er fornøyde med digitalbankløsningene, eller de mener at prisen på lån eller innskudd er akseptabel. Fornøyde kunder er også de mest lojale kundene.

2. “Alle banker er like.” Noen bankkunder har problemer med å se den helt store forskjellen på bank A og bank B. “Bank er bank”, og dersom interessen for å sette seg inn i forskjellene heller ikke er stor, så blir man gjerne værende der man alltid har vært.

3. “Alle banker tilbyr det samme.” For noen kunder er det slik at de ser de mer merkevaremessige forskjellene mellom banker, men de kommer til at tilbudet av produkter, tjenester, løsninger og prisnivå over tid er eller blir helt likt. Bank er en bransje der det er vanskelig (men ikke umulig) å være unik på noe, og denne homogeniteten mellom aktører fører til at folk ikke ser behovet for å bytte.

4. “Jeg hadde byttet dersom det ikke hadde vært for -.” For noen kunder er der noen barrierer som hindrer dem. Disse er mangslungne, fra at du er medlem av en organisasjon som gir deg et godt banktilbud, at hele familien har én felles bank, at du ikke kan ta med deg kontonummeret ditt, at banken du ville ha byttet til ikke har det som er viktig for deg (et bestemt produkt, et kontor det du bor, en god mobilbank, etc.).

5. “Bytte bank? Det har jeg aldri tenkt på!” Det er nok også noen kunder som verken er “aktivt fornøyde” der de er, eller som har reflektert over i hvilken grad banker er eller tilbyr det samme. De er rett og slett bankkunder av god, gammel vane.

Så; det er slik jeg ser det. Har jeg glemt noe? Har du er grunn som ikke passer inn i mine fem? I så fall .

Dersom du vil lese enda mer om bankbytter, så finnes det en hel rapport om temaet.

Arkivert under Forbrukere, Markedsanalyse Tagget med , ,

-”Du kan beholde kona og ungene!”

9. januar 2013 Legg igjen en kommentar

I dagens utgave av Dagens Næringsliv står en høyst lesbar artikkel om Samsung. Samsung er et selskap som har kommet høyt og raskt opp i forbrukernes bevissthet de seneste årene, og penger tjener de også.

I artikkelen står det at da Samsung slet med å møte konkurransen fra aktører som Sony, Panasonic og Sharp, mente ledelsen at her måtte det hard lut til. Hele virksomheten måtte omorganiseres, og i en tale til de ansatte sa styrelederen at det eneste de fikk beholde var kona og ungene! Slik tenker innovative og framtidsretta ledere.

Vi er i en tid der mange lurer på hva som bli Apples neste trekk. Selskapet skal videre uten Steve Jobs visjonære ledelse, og mange venter spent på neste “iProduct” som ikke er å lage en mindre iPad (som Jobs ikke ville ha), eller en større iPhone (som Jobs i alle fall ikke ville ha). I mellomtida har Samsung tatt en solid jafs av mobil- og brettmarkedet.  Snart skal vi alle skifte ut allerede flate tv’er med noen som er enda flatere og vesentlig smartere. Og her er Samsung en ledende aktør.

Om noen år skal vi kanskje skifte ut kjøleskapet med et kjøleskap med Internettilkobling, som snakker med handlelisten din. Vaskemaskinen skal på nett, og minner deg på å henge opp vasken, og komfyren kan du sette på 200 grader i bilen på vei hjem, slik at frossenpizzaen kan slenges inn rett etter at du er hjemme. Jeg tipper at Samsung tenker mye på hvordan innovativ elektronikk kan gjøre forbrukerhverdagen enklere.

Så snart er det på ‘an igjen. Dingser og dippedutter og hvitevarer må skiftes ut og komme seg på nett. Når alt skal skiftes er det jo betryggende at vi har Samsungs styreleder i ryggen, slik at vi om ikke annet får beholde kona og ungene.

Arkivert under Økonomi, Innovasjon, Teknologi Tagget med , , , , , , ,

Trenger IKEA folk?

29. oktober 2012 Legg igjen en kommentar

Forleden kveld var jeg på IKEA. Jeg skulle kjøpe en dings. Jeg gikk inn, tok den riktige dingsen, skannet strekkoden, satte inn bankkortet, slo kode, fikk kvittering, og gikk derifra.

Handelen på IKEA skjedde i en av deres selvbetjente kasser. Jeg snakket ikke med noen, fikk ingen veiledning, slo ikke av en prat med hun i kassen om “mye folk i dag” og “nei, nå har høsten kommet, du!”

Boka “The Race Against The Machine” handler om at ny teknologi ødelegger arbeidsplasser. Og det har det alltid gjort! Ett eksempel fra boka: I 1800 jobbet 90 % av den amerikanske befolkningen i landbruket. I 1900 var det 41 % som jobbet der, og i 2000 kun 2 % (side 49). Alle disse millionene av arbeidstakere fikk nye jobber i industri og tjenesteproduksjon (side 51).

Det nye nå er at digitalisering fører til et massivt skift i strukturen i arbeidslivet. Tusenvis av arbeidsoppgaver som tidligere kun mennesker kunne utføre kan nå helt eller delvis utføres av datamaskiner. Og etter hvert som digitaliseringen fortsetter og datakraften akselererer, vil flere og flere jobber kunne utføres av datamaskiner:

“As the the technology moves into the second half of the chessboard, each successive doubling in power will increase the number of applications where it can affect work and employment.” (side 52).

Og de jobbene som forsvinner først er ikke nødvendigvis de mest fysiske: Det er enklere å automatisere “tenkejobber” som kassemedarbeideren enn fysiske jobber som frisøren (det såkalte ‘Moravecs paradoks’).

Så derfor – tilbake til IKEA. Gikk jeg glipp av noe når jeg betjente meg selv? Fikk jeg en dårligere kundeopplevelse? Nei, ikke egentlig. Kanskje snarere tvert om. Trenger IKEA folk? Ja, men sannsynligvis færre til å ta imot kundenes betaling. Det er viktig at IKEA bruker sine folk der kundene trenger dem; at de har folk som lager nye dingser kundene har lyst å kjøpe, eller at de har folk inne i butikken som kan hjelpe oss når vi er på jakt etter noe vi ikke finner, eller noe vi ikke vet hva er (“jeg skulle gjerne hatt en dings jeg kan bruke til det og det”).

Betale kan vi gjøre sjøl.

Arkivert under Arbeidsliv, Økonomi, Forbrukere, Teknologi Tagget med , , ,

En minnepille? Hjerne det!

13. juni 2012 Legg igjen en kommentar

Tidvis fascineres jeg av min egen evne til å glemme ting. Jeg glemmer ting, store og små, hele tiden! Det er spesielt ille dersom noen har sagt noe til meg, og jeg tenker at “det skal jeg klare å huske.” Det gjør jeg sjelden.

Nøkkelen til å huske ting for min del er å skrive dem ned. Ikke på ark (dem glemmer jeg), men på telefonen. Jeg tar notater og legger inn påminnelser og klokker som ringer, jeg sender e-post til meg selv, og jeg bruker twitter som liste over ting jeg skal huske å lese. Heldigvis har det ikke gått så langt at jeg har begynt å ringe inn beskjeder til min egen mobilsvar, men det er nok det neste.

En gang var jeg ganske god på sitte i ro på en stol og lese i åtte timer og huske det jeg leste. Men det var før Internett og alt det andre som forstyrrer konsentrasjonen. Noen mener at Internett endrer måten vi tenker på. Nicholas Carr, forfatteren av “The Shallows: What the Internet is Doing to our Brains“, mener at:

… måten vi tenker på er formet av verktøyene vi benytter. – Dette gjaldt kartet, alfabetet, klokken og boktrykkerkunsten, og det gjelder for internett. Nettet fremmer de mentale ferdighetene som har med å raskt samle inn små biter informasjon fra mange kilder, men motvirker den formen for dyp, oppmerksom tekning som fører til at kunnskap bygges opp, at vi kan tenke omkring begreper, reflektere og kontemplere… [sitatet er hentet fra abcnyheter.no]

I tillegg har jo verdien av å huske ting gått ned. Hvorfor skal man huske noe som helst, når man kan google det? Jeg har til og med opplevd quiz’er der folk tar fram telefoner for å google eller wikipedi’e etter korrekt svar. Da blir evnen til å søke etter informasjon mer verdifull enn evnen til å huske informasjon.

Av og til tenker jeg at jeg er svært glad for at jeg studerte i gamle dager, dvs. på den tid e-post var noen vi sjekket hver fredag ettermiddag og telefoner hang på veggen. Jeg er ikke sikker på at det er like lett å være student i dag, og konsentrere seg om demokratiteori/uorganisk kjemi/strafferettsprosedyrer (eller hva man nå studerer), samtidig som man skal holde styr på hva som skjer der ute i den digitale verden.

Men – på den annen side – mesteparten av det livet vi lever kan sies å være hektisk og fragmentert. Når drev du for eksempel sist på med én oppgave i åtte timer? Og i et hektisk og fragmentert liv blir det å pusle sammen bruddstykker av informasjon til det som gjør oss i stand til å fungere som mennesker.

Arkivert under Kommunikasjon, Teknologi Tagget med

Jobs’ firefeltstabell

26. april 2012 Legg igjen en kommentar

På en reise til München for noen uker siden kom jeg over en interessant plakat i et butikkvindu. I en mobiltelefonbutikk hang plakaten til venstre; “Nokia Mobiltelefone im Überblick”, fra sommeren 2011. På denne plakaten viser Nokia sine 29 (!) forskjellige mobiltelefoner. Her er sportstelefoner, ungdomstelefoner, businesstelefoner, og så videre, noe for enhver smak. Du skulle tro at Nokia klarer å dekke alle behov i mobiltelefonmarkedet, og vel så det!

Dessverre for Nokia er det ikke slik. Nylig ble Nokia nedgradert til “søppel” av ratingbyrået Fitch. 29 forskjellige mobiltelefoner til tross, Nokia har en lang vei å gå før selskapet overbeviser investorene om at de forstår mobilkundens behov.

I biografien om Apple-gründer Steve Jobs fortelles det en historie om da Jobs ble hentet tilbake til Apple i 1997. Apple hadde i perioden mens han var ute av selskapet utviklet en hel rekke Macintosh-maskiner, alle litt ulike fra hverandre. I ukesvis forsøkte Steve Jobs å forstå de ulike produktene. På slutten av 1997 hadde han fått nok. På et møte med de ansatte tegnet han en horisontal og en vertikal strek i korsform, det vil si en firefeltstabell. Kolonnene kalte han “Forbruker” og “Proff” og på radene skrev han “Stasjonær” og “Bærbar”. Dette gav ham fire ruter, “forbruker/stasjonær”, “forbruker/bærbar”, “proff/stasjonær” og “proff/bærbar.” Så forkynte han at Apples oppgave var å lage fire knallgode produkter, ett for hver rute i tabellen. Steve Jobs’ firefeltstabell revolusjonerte Apples datamaskiner. Ruten “forbruker/stasjonær” ble for eksempel til iMac.

Å fjerne produkter er ofte vondt. Alle produkter har sine talsmenn internt. Men en leders jobb er å ta valg, vanskelige valg. Det Steve Jobs forstod er todelt. For det første at produktene blir bedre dersom de ansatte får konsentrere seg om færre. I stedet for å lage mange, nesten like produkter, skulle Apples dyktige ingeniører konsentrere seg om fire datamaskiner. Og for det andre – og det viktigste – at kundens valg i mange tilfeller blir enklere av færre produkter, og at et selskap trenger produkter med en tydelig identitet. Steve Jobs forstod at produktUTvikling ofte handler om produktAVvikling.

Ti år etter at Jobs lagde sin firefeltstabell for datamaskiner, lanserte Apple en mobiltelefon; iPhone. Én tydelig merkevare, én telefon for alle, der personifiseringen ligger i hvilke applikasjoner du legger inn. Nokia klarte aldri å konkurrere med iPhone; det vil si, de var ikke klare for å konkurrere før etter fem år. Og Nokias 29 mobiltelefoner er nok et tjuetalls for mange.

Arkivert under Økonomi, Forbrukere, Innovasjon, Teknologi Tagget med , ,

Gigant utfordrer banker

22. mars 2012 Legg igjen en kommentar

Tesco er en gigant innenfor matvarer og alt annet du trenger for å overleve. Det er blant de største selskapene på London-børsen, og har nesten halv million ansatte over store deler av verden! Tesco har også en bank, Tesco Bank. Opprinnelig var dette et samarbeid med Royal Bank of Scotland, men i 2008 tok Tesco over hele Tesco Bank. Banken tilbyr kundene sine forsikring, smålån, spareprodukter og kredittkort, blant annet.

I år var planen også å tilby Tesco-kundene brukskonto. Dette blir sett på som et nøkkelprodukt for få kundene over på andre bank- og forsikringsprodukter. Tesco vil med dette rett og slett forsøke å bli kundenes hovedbank, for der kundene har sine dagligbanktjenester er som oftest det kundene definerer som sin hovedbank.

Men nå er videreutviklingen av banktjenester i Tesco forskjøvet til 2013. Tesco Bank har slitt med IT-problemer etter at de skulle flytte kunder fra RBS. Dessuten vil det fra og med neste år bli enklere for britiske bankkunder å skifte bank på grunn av endringer i regulatoriske forhold, og det har ført til at Tesco har sett at det er formåltjenlig å vente. Tesco Bank har også planer om å tilby kundene sine boliglån.

Selv om Tesco Bank har blitt forsinket i sine planer om å bli kundenes hovedbank, mener de selv at de har god tid. Tesco Bank skal betjene kundene i ti, tjue, førti år framover, og da er det viktig å gjøre ting riktig, sier de. Samtidig er ledelsen i Tesco Bank tydelig på at en ny bank kan ikke være liten og perfekt. Skal du lykkes i bankmarkedet må du være stor og kunne ta ut skalafordeler. Her har Tesco naturlige fordeler; Tesco har 16 millioner aktive brukere av Tescos “Clubcard“. Å konvertere disse til bankkunder bør ikke være umulig.

Planene til Tesco Bank kan være interessante å følge med på. Det står ikke skrevet med gullskrift i stein at banktjenester må tilhøre bankene i framtida. Matvarekjeder, kraftselskap, telekomleverandører, Google, Apple - det kan være mange som ønsker en bit av banktjenestene dine!

(Innlegget er basert på informasjon fra Wikipedia og en artikkel i The Times 6. februar 2012)

Arkivert under Forbrukere, Innovasjon Tagget med , , , ,

Er gamle damer vonde å vende?

20. mars 2012 1 kommentar

Jeg kjenner Ragnhild, en dame på 84 år. Som kvinner flest i den alderen er kjennskapen til den teknologien som vi andre har tatt i bruk de siste årene heller lav. Ragnhild var tross alt pensjonist da Internett kom.

Erfaringen med pc er altså null, og på mobiltelefonfronten er hun utstyrt med en stygg sak som aldri burde overlevd 2000-tallet. Til jul fikk hun imidlertid iPad.

Forleden hadde jeg fornøyelsen av å bistå med litt opplæring på iPad’en. Da slo det meg hvor mye som skal læres når man tar i bruk ny teknologi med så liten erfaring i bunn. Én ting er at touchteknologien er enkel og intuitiv, men tenk på alt det andre: Forskjellen på en app og en snarvei (de ser helt like ut, har du tenkt på det?), forskjellen på søk på Internett og søk på iPad’en, forskjellen på passordene til Apple-ID’en og til det trådløse nettverket, forskjeller og likheter mellom iMessage og e-post, mellom Facebook og FaceTime. Det er, for å si det forsiktig, mye å sette seg inn i!

Å lære en gammel dame ny teknologi er krevende for oss begge. Men noen øyeblikk trumfer alt: Å se Ragnhild glede seg over å snakke med barnebarna på FaceTime, eller når hun forstår hvor hun skal gå når de sier på “God morgen, Norge” at mer informasjon finnes på nettsiden.

På sitt verste kan ny teknologi føre til at vi kaster bort tid og at vi blir utsatt for identitetstyveri og phisingangrep og det som verre er. På sitt beste kan ny teknologi føre folk sammen, på tvers av generasjoner, og gi dem tilgang til nye, billigere og enklere tjenester. En av de nye reklamefilmene til SpareBank 1 viser nettopp det, at også gamle damer kan endre gamle vaner, bare de får litt hjelp av noen først.

Ragnhild var ivrig etter å lære mer da jeg gikk. Jeg lovte å komme snart tilbake. -”Det er nå litt kjekt, òg”, sa hun smilende da jeg gikk. Jeg tror hun var glad for at jeg hjalp henne. Og jeg er glad for at jeg kjenner en dame på 84 år som fremdeles gleder seg over å lære noe nytt. Ikke alle gamle damer er vonde å vende.

Arkivert under Demografi, Digitalbank, Forbrukere, Teknologi Tagget med , ,

Metro Bank – bankkontorets lakmustest

15. mars 2012 Legg igjen en kommentar

Metro Bank i Storbritannia er en bank som går mot strømmen. Prognosene for bankmarkedet i Storbritannia generelt sett tilsier at fem bankkontor kommer til å forsvinne hver eneste uke fram til 2018. Dette er en akselerering fra dagens nedleggingsrate (tre i uka), og 600 av 880 “towns” (mindre byer) som har bare ett bankkontor vil stå uten bankkontor. Nedleggelsen vil ramme eldre, de minst bemidlede og små og mellomstore bedrifter.

I dette klimaet står Metro Bank for noe helt annet, som de selv kaller en “revolusjon”. Banken har et mål om å åpne nye bankkontor over hele Storbritannia. Metro Bank startet med fire bankkontor i 2010, har planer om å åpne kontor nr. 13 i Reading etter sommeren, og ser for seg hele 200 bankkontor i 2020! En slik satsing på bankkontor er bortimot enestående i vår del av verden.

Metro Bank er smarte nok til å forsøke å “tenke bankkontoret på nytt”. Kontorene deres er åpne sju dager i uka, 361 dager i året. De har ansatte som bare har som jobb å ta imot kundene, og etter egen erfaring fungerer dette strålende. Det er også interessant at Metro Bank kaller bankkontorene sine for “store”, og ikke for “branch”, som er det vanligste begrepet på engelsk. Deres bankkontor er altså mer “butikk” enn “filial”.

Så – til det store spørsmålet: Kommer Metro Bank til å lykkes? Kan man tenke seg at det i det hele tatt er mulig å bygge en ny bank gjennom å bygge ut det fysiske distribusjonsapparatet? X-faktoren her er kundeadferd. Det enorme skiftet i kundeadferd som (i Norge) skjedde på begynnelsen av 2000-tallet, der nettbanken tok over for bankkontoret som den viktigste kanalen for dagligbanktjenester, er en bøyg som ikke er enkel å komme forbi. Årsaken er rett og slett at skal du drive bank i dag, så er du avhengig av billig funding, dvs. penger inn som du deretter kan låne ut. Den billigste fundingen er ofte kundenes innskudd. Er det mulig å få kunder til å komme inn på bankkontoret med innskuddene sine? Det er flere undersøkelser som viser at bankkontorets primærfunksjon er at kundene kan få rådgivning og søke om lån, ikke at de er “innskuddsmaskiner”. Nå skal det sies at selvsagt har Metro Bank også nettbank, men skal du opprette en sparekonto, må du oppsøke ett av deres bankkontor.

Metro Banks satsing på fysiske bankkontor, eller “bankbutikker” om du vil, er svært spennende. Dersom Metro Bank lykkes i å etablere en ny, stor bank gjennom mange og store fysiske enheter, god service og utvidede åpningstider, så viser det at enkle spådommer som at “alt blir mobilt” ikke stemmer. Dersom de ikke lykkes, så viser det at endret kundeadferd er en bølge som også knuser oppussede bankkontor. Slik sett er Metro Bank på mange måter bankkontorets lakmustest.

Arkivert under Økonomi, Bankkontor, Digitalbank Tagget med , ,

Hardy-guttene og forretningsmodellen som forsvant

16. februar 2012 2 kommentarer

Jeg regner med at du husker Hardy-guttene? Historiene om Joe og Frank  (og den litt andpustne Chet på slep) som fanget de sleipeste skurkene i Amerika bergtok flere generasjoner gutter, og kanskje noen jenter også. Hardy-guttene var ofte ute i hardt vær, og hadde en lei tendens til å rote seg bort i skumle ting der det var mørkt, regnfullt og langt til folk.

Hva skjedde med våre venner i Bayport da mobiltelefonen kom, mon tro? Da kunne de jo bare ringe etter hjelp når det røynet på. Et minimumskrav i vår tid når du skal på skurkejakt er at du har fullt batteri på telefonen. Og hva med Internett? I stedet for å gå på jakt etter opplysninger og oppsøke tvilsomme typer på steder du ikke vil at din mor skal vite at du ferdes, så er det ikke fullt så lugubert med informasjonssøk på Google. Kan Hardy-guttene overleve en mobil og digitalisert tidsalder?

Det er mange andre bransjer som sliter med at den gamle og veldig gode forretningsmodellen forsvant under bena på dem. Platebransjen og platebutikkene er et velkjent eksempel. Platebutikkene sliter med å overleve etter at musikken ble digitalisert og afysisk. Antall bokhandlere går ned i mange land, både på grunn av nettbutikker som selger fysiske bøker, men også fordi selve boka har blitt digital. Fotobutikkene forsvinner (ja, kanskje har hele ‘fotobransjen’ forsvunnet, skattekontorene legges ned, papiravisenes forretningsmodell har hatt bedre dager, ja, du skjønner tegningen. Svært mange bransjer opplever det vi kan kalle et fysisk forfall, det vil si at en gammel forretningsmodell basert på salg av fysiske enheter og/eller fysisk tilstedeværelse utfordres ganske kraftig av mer effektive forretningsmodeller som på en eller annen måte er digitale.

Også finansbransjen merker dette. På relativt kort tid har man begynt å snakke om aksjemeglere på samme måte som jeg antar våre forfedre for 30.000 år sider snakket om neandertalerne: “Dette kan da umulig gå godt?” Aksjemegleren utfordres av nettløsninger og robothandel, og skulle aksjemegleren dø ut, vil det bli lite folk i begravelsen, i følge Dagens Næringsliv.

Hva så med den fysiske delen av bankenes forretningsmodell, mest tydelig eksemplifisert med det fysiske bankkontoret? Kommer bankkontoret i modernisert form til å overleve en digitalisert og i økende grad mobil verden? Det finnes mange spådommer og teorier her, og i et senere innlegg skal jeg forsøke å oppsummere en del av dem. Men én sak er klar: Dersom bankkontoret skal overleve, må det være en iboende kraft i bankenes forretningsmodell som er bedre og smartere enn det mange andre bransjer har klart å vise til.

Hvordan gikk det så med Hardy-guttene? Overlevde deres forretningsmodell en verden med betydelig bedre kommunikasjonsmuligheter enn det man hadde da de løste sitt første mysterium i 1927? Nå er jo verden dessverre skrudd sammen slik at høy alder kun er en garanti for én eneste ting her i livet, men det er en glede å kunne fortelle at etter 70 millioner solgte bøker er det fremdeles liv i våre venner. Joe og Frank har overlevd mobil og Internett, og jakter fortsatt skurker lenge etter leggetid. Men noe har likevel endret seg; nå er de hemmelige agenter for den føderale organet American Teens Against Crime, ATAC. Ser man det.

Hardy-guttenes forretningsmodell har enn så lenge overlevd digitaliseringen. Platebutikkenes og fotobutikkenes forretningsmodell har det i praksis ikke. Er de kontorbaserte bankenes forretningsmodell tilpasningsdyktig nok, eller står nye aktører i dag og ser på lett andpustne banker og tenker at “dette kan da umulig gå godt?”

Arkivert under Arbeidsliv, Økonomi, Bankkontor, Distribusjon, Innovasjon, Teknologi Tagget med , , , ,

Tre årsaker til at din neste bank heter ‘Mr. Phone’

14. februar 2012 5 kommentarer

Jeg har stor tro på mobiltelefonen din. Jeg har mindre tiltro til deg. Jeg tror at du er lat og uengasjert og går for lettvinte løsninger. Du er Guffen! Men heldigvis har du en Petter Smart i lomma!

Det er nettopp derfor jeg tror at din neste bank heter mobiltelefon. Hva mener jeg med det?

Jo, for det første: Du har telefonen din alltid med deg, over alt og hele tiden. Når du benker deg framfor tv’en og skal se ‘Top Gear’/'Frustrerte fruer’ (stryk det som ikke passer), og kommer på at “æsj, jeg har en regning som forfalt i går”, da ligger telefonen på salongbordet. Du betaler mens du skjenker i en kopp grønn te/et glass mørkt øl (stryk det som ikke passer).

20120202-213926.jpg

For det andre: Når du står i kø på Rimirema med korga full av mørkt øl/grønn te (du stryker fortsatt det som ikke passer), og ser at folkene til venstre for deg ikke står i en vanlig kø, for de har allerede betalt varene med en kodeskanner på telefonen da de plukket dem fra butikkhyllene. Nå må de bare vise kassalappen på telefonen til butikkmedarbeideren som står og passer på. Da tenker du at “det der hadde jo vært greiere enn dette bankkortgreiene.”

For det tredje: Når du sitter og studerer privatøkonomien din på “Min økonomi”-sidene dine i mobil- eller nettbrettbanken, og tenker at “milde himmel, går det så mye på mørkt øl/grønn te?!” (du vet hva du skal gjøre), da kan du bruke mobilen din til å ringe til kundesenteret i banken din, enten på vanlig telefon eller på videosamtale, og si “we need to talk.” Kanskje kan problemet løses der og da, eller kanskje må dere snakke sammen ansikt til ansikt. Uansett, da tenker du at “så greit det er å kunne snakke med noen om drikkevanene mine.”

Du er kjent for velge letteste utvei. Kompisen din, Mr. Phone, er kjent for å ta seg av komplekse saker og ting. Det er derfor dere passer så godt sammen.

Arkivert under Digitalbank, Forbrukere, Kommunikasjon, Teknologi Tagget med , , , , ,

← Eldre innlegg

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.