All business er digital business

En av de mer interessante rapportene jeg har lest i det siste er en fra konsulentselskapet Accenture. I rapporten «Accenture Technology Vision 2013» heter det at «Every business is a digital business.» Kjernen i budskapet til Accenture er at:

The convergence of social media, mobile computing, analytics and the cloud is transforming the way businesses operate, and companies that adopt available technologies to “go digital” will be better positioned to take advantage of rapidly shifting business opportunities and leap ahead of the competition

Oversatt til vanlig norsk kan dette leses som at ethvert selskap er et IT-selskap som driver med ett eller annet. For noen typer selskaper er det relativt enkelt å bruke dette perspektivet til å forsøke å forstå hva det driver med: En leverandør av strømme-fjernsyn er et IT-selskap som leverer innhold til TV’en din digitalt. Men Accenture går enda et skritt: Rapporten trekker fram selskaper av så fysiske produkter som Nike og Ford, og gir eksempler på hvordan de bruker teknologisk innovasjon til å skaffe seg konkurransefortrinn i markedet.

Accenture råder bedrifter til å finne ut hva som skaper endringene i ens egen bransje og virksomhet. Og så må disse virksomhetene «reimagine themselves in the context of an increasingly software-driven world.» Når all business blir digital business, så er du det du først og fremst er digitalt.

Dette høres kanskje voldsomt ut. Men samtidig vil det kanskje om noen år være like utenkelig å kjøpe en bil uten nettilgang som å kjøpe en bil uten sikkerhetsseler. En bilfabrikant blir et IT-selskap som leverer biler. Å lese rapporten fra Accenture er i så måte en god start for å forstå disse endringene.

Fotovenner og fotovaner

Så er også FotoKnudsen historie. Selskapet klarte ikke å tilpasse seg en digital fotohverdag. Når den disruptive digitaliseringen kommer med nye konkurrenter, er også fotobransjen blant dem som lurer på veien videre. For FotoKnudsen stoppet altså veien her.

Jeg synes det er synd. Jeg har vært kunde der i mange år. Ikke på den måten at jeg har fått fremkalt så mange bilder der. Slettes ikke! Å sette bilder i album er min konstant dårlige samvittighet.

Men mulighetene FotoKnudsen har gitt meg på nettet har endret fotovanene mine. I stedet for å lage et album av Frankrike-ferien i 2011 laget jeg og FotoKnudsen et bilde på lerret av fire ulike Provence-bilder. Nå henger bildet på kjøkkenet, slik at jeg er litt i Provence hver dag. Og jernbanestasjonen i Monaco henger i stua (det er for øvrig det samme bildet som jeg bruker som heading på bloggen min). Og i trappa henger bilder av et gammelt hus hjemme.

Så FotoKnudsen og jeg har vært gode venner. Jeg har forsøkt meg som fotograf, og FotoKnudsen har sendt meg fysiske bilder i det formatet jeg ønsket å henge opp.

Men til tross for at selskapet etter min mening ser ut til å ha justert forretningsmodellen og tenkt nye inntekter, var det altså ikke nok. Fotovanene endret seg, kundene forsvant, inntektene sviktet, og jeg er en fotovenn fattigere.

Bank i 2013 – og så videre

Bankåret 2013 er noen uker gammelt. Hva kan vi forvente at bankene kommer til å bruke året til? Det er i alle fall fem viktige områder som jeg tror kommer til å forme bankhverdagen i 2013.

Kapitaldekning: Nye myndighetskrav om bedret kapitalsdekning i bankene kommer til å ta mye tid for bankledere dette året. Dette er viktig å forstå, for det kan få konsekvenser for hvordan banker agerer i markedet og konkurransen mellom dem.

Strukturendringer: Nå ble det ikke noe av «Jæren Sparebank«; en fusjon mellom Klepp og Time sparebanker. Men for de minste lokale sparebankene er den nye bankhverdagen med reguleringer, kompetansekrav, disruptiv teknologi og endret kundeadferd krevende. Sparebanken Hedmark har nylig styrket seg i Oslo-området, så større regionale bankenheter er også noe å være oppmerksom på i 2013.

Nye kontorløsninger: Banker kommer til å fortsette å eksperimentere med nye kontorkonsept. Kvinesdal Sparebank har nettopp lansert et veldig oransje bankkontor på Tonstad, og vi venter alle i spenning på DNBs nye flagship stores.

Ytterligere satsing på digitale bankløsninger, inkludert mobil: Digitaliseringen av bankmarkedet fortsetter for fullt, og 2013 blir garantert ikke et hvileår! Kundene flytter seg raskt over på mobil, og tilgjengeligheten øker. Eksperimentering med mobile betalingsløsninger vil fortsette.

Smartere markedsføring: Markedsføringen av banker og bankprodukt vil bli smartere og mer effektiv. Bedre CRM-verktøy vil spisse budskapet mot aktuelle kundegrupper, og bruken av såkalte «big data» vil tilta.

Alt i alt tror jeg at 2013 vil være spennende for bankmarkedet og kundene. Vi vil tydeligere se konturene av det som blir det framtidige bankmarkedet, med mer solide, mer kompetente, mer tilgjengelige og mer effektive banker. Bankmarkedet i 2013 vil trolig ligne mer på bankmarkedet sju år fram i tid, i 2020, enn på markedet for sju år siden, i 2006, før finanskriser og iPhone’r. Spennende blir det, uansett.

-»Du kan beholde kona og ungene!»

I dagens utgave av Dagens Næringsliv står en høyst lesbar artikkel om Samsung. Samsung er et selskap som har kommet høyt og raskt opp i forbrukernes bevissthet de seneste årene, og penger tjener de også.

I artikkelen står det at da Samsung slet med å møte konkurransen fra aktører som Sony, Panasonic og Sharp, mente ledelsen at her måtte det hard lut til. Hele virksomheten måtte omorganiseres, og i en tale til de ansatte sa styrelederen at det eneste de fikk beholde var kona og ungene! Slik tenker innovative og framtidsretta ledere.

Vi er i en tid der mange lurer på hva som bli Apples neste trekk. Selskapet skal videre uten Steve Jobs visjonære ledelse, og mange venter spent på neste «iProduct» som ikke er å lage en mindre iPad (som Jobs ikke ville ha), eller en større iPhone (som Jobs i alle fall ikke ville ha). I mellomtida har Samsung tatt en solid jafs av mobil- og brettmarkedet.  Snart skal vi alle skifte ut allerede flate tv’er med noen som er enda flatere og vesentlig smartere. Og her er Samsung en ledende aktør.

Om noen år skal vi kanskje skifte ut kjøleskapet med et kjøleskap med Internettilkobling, som snakker med handlelisten din. Vaskemaskinen skal på nett, og minner deg på å henge opp vasken, og komfyren kan du sette på 200 grader i bilen på vei hjem, slik at frossenpizzaen kan slenges inn rett etter at du er hjemme. Jeg tipper at Samsung tenker mye på hvordan innovativ elektronikk kan gjøre forbrukerhverdagen enklere.

Så snart er det på ‘an igjen. Dingser og dippedutter og hvitevarer må skiftes ut og komme seg på nett. Når alt skal skiftes er det jo betryggende at vi har Samsungs styreleder i ryggen, slik at vi om ikke annet får beholde kona og ungene.

Trenger IKEA folk?

Forleden kveld var jeg på IKEA. Jeg skulle kjøpe en dings. Jeg gikk inn, tok den riktige dingsen, skannet strekkoden, satte inn bankkortet, slo kode, fikk kvittering, og gikk derifra.

Handelen på IKEA skjedde i en av deres selvbetjente kasser. Jeg snakket ikke med noen, fikk ingen veiledning, slo ikke av en prat med hun i kassen om «mye folk i dag» og «nei, nå har høsten kommet, du!»

Boka «The Race Against The Machine» handler om at ny teknologi ødelegger arbeidsplasser. Og det har det alltid gjort! Ett eksempel fra boka: I 1800 jobbet 90 % av den amerikanske befolkningen i landbruket. I 1900 var det 41 % som jobbet der, og i 2000 kun 2 % (side 49). Alle disse millionene av arbeidstakere fikk nye jobber i industri og tjenesteproduksjon (side 51).

Det nye nå er at digitalisering fører til et massivt skift i strukturen i arbeidslivet. Tusenvis av arbeidsoppgaver som tidligere kun mennesker kunne utføre kan nå helt eller delvis utføres av datamaskiner. Og etter hvert som digitaliseringen fortsetter og datakraften akselererer, vil flere og flere jobber kunne utføres av datamaskiner:

«As the the technology moves into the second half of the chessboard, each successive doubling in power will increase the number of applications where it can affect work and employment.» (side 52).

Og de jobbene som forsvinner først er ikke nødvendigvis de mest fysiske: Det er enklere å automatisere «tenkejobber» som kassemedarbeideren enn fysiske jobber som frisøren (det såkalte ‘Moravecs paradoks’).

Så derfor – tilbake til IKEA. Gikk jeg glipp av noe når jeg betjente meg selv? Fikk jeg en dårligere kundeopplevelse? Nei, ikke egentlig. Kanskje snarere tvert om. Trenger IKEA folk? Ja, men sannsynligvis færre til å ta imot kundenes betaling. Det er viktig at IKEA bruker sine folk der kundene trenger dem; at de har folk som lager nye dingser kundene har lyst å kjøpe, eller at de har folk inne i butikken som kan hjelpe oss når vi er på jakt etter noe vi ikke finner, eller noe vi ikke vet hva er («jeg skulle gjerne hatt en dings jeg kan bruke til det og det»).

Betale kan vi gjøre sjøl.

Andeler til begjær og besvær

Markedsandeler.

Skal du holde en markedsanalytiker eller en økonom gående i timesvis, så er ‘markedsandeler’ et godt stikkord.

Markedsandeler er en vitenskap i seg selv, spesielt i bank. Én ting er om du skal regne på volum eller på kunder. En annen ting er om du skal regne på volum/kunder på totalnivå eller på produktnivå. Og hva er definisjonen av en ‘kunde’ og et ‘produkt’?

Det finnes ingen fasit, men temaet er evig aktuelt og svært omfattende. Og ettersom det er så mangefasettert, så er det alltid en markedsandel som går opp og en som går ned.

Nylig har en dyktig markedsanalytiker skrevet et innlegg det er vel verdt å få med seg. Det er mulig at vi markedsanalytikere må nærme oss økonomenes definisjon av hva markedsandeler er. Dette gjør han rede for på en enkel og lettfattelig måte: 1 + 1 er ikke alltid 2.

Markedsandeler er besværlige, men viktige for alle virksomheter. Derfor må vi begjærlig gripe alle muligheter til å forstå dem bedre.

(Les innlegget her.)

Først inn, først ut!

Viðey utenfor Reykjavik

Forleden var jeg så heldig at jeg fikk reise til Island. Jeg har vært på Island før, i 2007, som var mens alt var rosenrødt i den islandske økonomien. Dette endret seg som kjent brått høsten 2008. I løpet av noen uker gikk bankene konkurs, arbeidsledigheten eksploderte, og økonomien gikk fullstendig i stå.

Det var så ille på Island at McDonald’s flyttet derifra! Slik ble Island ett av tre land i Europa uten en McDonald’s-restaurant. Og den britiske regjeringen brukte terrorlovgivningen for å kreve tilbake penger som gikk tapt da de islandske bankene kollapset. Slik gikk det til at våre fjerne slektninger i vest havnet på terrorliste sammen med al-Qaida…

Men islendingene var ikke tapt bak en finanskrise! Tidligere finansmeglere tok jobb på hvalskuter, for «de var jo vant til å se blod», noen flyttet for å få jobb i utlandet (deriblant ei jente jeg snakket med, som tok seg jobb som hjemmehjelp på Ålgård i Rogaland), og ny lovgivning sørget for at ingen måtte flytte ut av de kraftig belånte husene sine. De unngikk altså en sosial krise i tillegg til den økonomiske.

Oppe i alt dette fikk islendingene lyst på en saftig burger. Da var det like godt noen som startet Metro, med burgere basert på islandsk kjøtt og lokale grønnsaker. Tidligere ble dette importert. Kortreist mat og lokal verdiskapning var altså også en konsekvens av den islandske krisa.

Alt er ikke bra på Island, men mye går bedre. Island var først inn i krisa, og målet er å være først ut av den. Turismen går godt, og ved frokostbordet på hotellet ble dagens gjøremål diskutert både på engelsk, spansk og japansk. Og på norsk.

Island er et fascinerende land, og de islendingene jeg har snakket med er utrolig hyggelige mennesker. Serviceinnstilte, vennlige, språkmektige og kunnskapsrike. Jeg har vært der to ganger, som sagt, og jeg reiser veldig gjerne tilbake. Om du ikke har vært der, så synes jeg du skal vurdere å reise.

Þú munt ekki sjá eftir því!

Norge 1974

Jeg har bursdag i dag. Hyggelig det, selv om i min alder er bursdager stort sett en påminnelse om at det er ett år mindre å spare opp en feit pensjon på. Vel, nok om det.

Jeg er 38 år i dag. Born on the fourth of July, 1974. Hvordan så egentlig Norge ut i 1974?

Man diskuterte om det snart ville bli fred i Midt-Østen, mens mange politikere i Vest-Europa var bekymret for om det vestlige demokratiet ville overleve fram til år 2000. Det var krise i Europa – politisk krise i sør og økonomisk uro i Storbritannia.

Den billigste datamaskinen du kunne kjøpe kostet ca. 7000 kr, dvs. ca. 38.000 2012-kroner. Høyest mulige lønn i staten (og da var du øverst i sjefshierarkiet i offentlig sektor) var ca. 600.000 2012-kroner. Smørefrie ski var en gammel drøm for mange skigåere, men skifabrikkene hadde ennå ikke fått det til. Forbrukerne brukte så lite penger at staten satte i gang tiltak for å stimulere innenlandsk forbruk. 160.000 nordmenn reiste på sydenferie, mens i våre dager reiser over en million nordmenn til Spania hvert år.

Mye av samfunnsdebatten i Norge handlet om olje og energi, og man var bekymret for hva som skulle skje når oljen tok slutt. Man var bekymret for økonomien til og framtida til korpsbevegelsen, og det fantes ca. 1100 skolekorps i 1974. I 2011 var det fremdeles 1076 skolekorps. Jeg tviler på at Den norske kirke var bekymret for medlemsveksten, for 96 % av alle nyfødte ble døpt i Den norske kirke. I 2011 var det 66 % av alle nyfødte som ble døpt i Kirken.

Og «Barn av regnbuen» var den mest populære sangen i Ønskekonserten.

Norge 1974 og Norge 2012 er altså mye likt. Og så er det forskjellig på måter som folk i 1974 ikke hadde evne til å forestille seg.

Dersom jeg er heldig kommer mitt liv til å strekke seg nærmere slutten av dette århundret enn begynnelsen. Om 38 år er jeg i så fall 76 år gammel. Da skriver vi 2050.

Hvordan ser Norge ut da? Er innlands-Norge nedlagt, med unntak av dem som passer på vannkraften? Bor vi alle i en by? Hva har vi sluttet med? Hva ler vi av når vi tenker på gamle dager, det vil si 2012? Eksisterer det noe som heter bankkontor? Bruker vi sedler og mynter? Har lønnsforskjellene blitt så store at noen havner permanent utenfor boligmarkedet? Klarer vi å utnytte ethvert barns fysiske og intellektuelle kapasitet? Sitter noen i lystig lag og forteller om da tippoldemor fikk iPad?

Vi vet ikke. Men det vi kan lære av ‘Norge 1974′ er at i ‘Norge 2050′ kommer noe til å være likt ‘Norge 2012′. Og noe er så forskjellig at vi i 2050 lurer på svarene på spørsmål vi i dag ikke har evne til å stille.

Rik i en fei? Nei, tante passer på!

I min barndom forsøkte jeg flere ganger å bli rik i en fei. En gang var det en fetter og jeg som fant opp en pengeautomat som det i praksis ikke var mulig å vinne på. Forretningshemmeligheten var at akkurat dét visste ikke småsøskenene våre noe om! Den var konstruert slik at det så ut som om du alltid nesten var i ferd med å vinne. En ettermiddag hadde vi to klart å hanke inn alle sparepengene fra alle sparebøssene i vårt markedsområde! Genialt! Vi var rike!

Så kom min fetters mor, min tante… I løpet av kortere tid enn det lillesøster brukte på å hikste «pengeautomat», var den nyervervede rikdommen vår omfordelt til de verdig trengende med en besluttsomhet som dagens politikere bare kan misunne. Vi fikk en svært oppklarende leksjon i akseptable og uakseptable måter å bli rik på.

I en økonomi der fysiske penger spiller en mindre rolle enn tidligere kan det være krevende å lære barn om penger. Hvordan skal du forklare at minibanken ikke er en seddelpresse, eller at fars bankkort kan gå tomt? I vår tid er penger i liten grad noe du holder i hånda. Pengene kommer til å forsvinne inn i mobiltelefonen.

Derfor er det ekstra hyggelig at SpareBank 1 nå lanserer en mobilapplikasjon for ukepenger til barn. Her kan foreldrene legge inn oppgaver med en ‘pris’ på, og så kan barna fra sine telefoner kvittere ut etter hvert som oppgavene utføres, og se hvor langt det er igjen til de har råd til en ny sykkel, Mac eller nye ski. Enkelt, lærerikt og oversiktlig!

Barn trenger å lære at det ikke finnes en snarvei til rikdom (i alle fall bør snarveier klareres både med tante og med Lotteritilsynet). For de fleste av oss går veien til rikdom og forbruk gjennom arbeid og sparing. Nå har SpareBank 1 heldigvis gjort det litt tydeligere for våre barn.

Å spise seg selv

Å spise seg selv høres ikke ut som en hyggelig øvelse. På business’sk kalles det «kannibalisering.» Det betyr at en virksomhet lanserer et nytt produkt eller en ny distribusjonsmodell som tar markedsandeler fra et eksisterende produkt eller at salget flytter seg mellom distribusjonskanaler.

Det varierer hvor flinke ulike virksomheter og bransjer er til å kannibalisere egen virksomhet. Kodak fant om digitalkameraet, men fant ut at det kunne ødelegge for salget av filmruller. Da valgte de å ikke kannibalisere egen virksomhet. Utfordringen med denne tanken er at om du ikke vil ødelegge for deg selv, så er det alltids noen andre som vil det. Få har erfart dette like brutalt som Kodak.

I nyere tid er det få som har forstått behovet for selvspising like godt som Steve Jobs. Etter å ha opplevd en gigantsuksess med iPod, kom Apple i 2007 med iPhone med iPod integrert. Dersom iPhone lyktes, ville det i verste fall ødelegge en del av salget av iPod’er. Og iPad i 2010 kunne lett ødelegge salget av Mac.

Banker er egentlig også gode på kannibalisering. Banker tilbyr kundene aksjefond, som om det kan føre til at kundene bruker innskuddskronene sine til å kjøpe dem. Og når en bank tilbyr fleksilån/boligkreditt/rammelån, der kunden kan være sin egen banksjef, så kan dette gå ut over salget av andre lån, for eksempel billån: En smart kunde vil kunne bake en ny bil inn i boliglånet, ettersom renta på boliglånet normalt er lavere enn på billånet, og så heller betale ned mer på boliglånet.

I det store bildet har norske banker også vært gode på å ødelegge for bankkontoret og fysiske løsninger. Nettbank og mobilbank kom relativt raskt inn i bankenes distribusjonsapparat, og brevgiro og sjekkhefter har forsvunnet raskere i Norge enn mange andre steder.

Likevel tror jeg banker og flere andre bransjer kan lære av Apples kompromissløse vilje til å ødelegge for seg selv. Steve Jobs skal ha sagt at «Hvis du ikke kannibaliserer deg selv, vil noen andre gjøre det.»

Så – ønsker du å jobbe i en suksessrik virksomhet – sørg for at destruksjonen, ødeleggelsen, kommer innenfra. Du skal spise deg selv!

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.