En minnepille? Hjerne det!

Tidvis fascineres jeg av min egen evne til å glemme ting. Jeg glemmer ting, store og små, hele tiden! Det er spesielt ille dersom noen har sagt noe til meg, og jeg tenker at «det skal jeg klare å huske.» Det gjør jeg sjelden.

Nøkkelen til å huske ting for min del er å skrive dem ned. Ikke på ark (dem glemmer jeg), men på telefonen. Jeg tar notater og legger inn påminnelser og klokker som ringer, jeg sender e-post til meg selv, og jeg bruker twitter som liste over ting jeg skal huske å lese. Heldigvis har det ikke gått så langt at jeg har begynt å ringe inn beskjeder til min egen mobilsvar, men det er nok det neste.

En gang var jeg ganske god på sitte i ro på en stol og lese i åtte timer og huske det jeg leste. Men det var før Internett og alt det andre som forstyrrer konsentrasjonen. Noen mener at Internett endrer måten vi tenker på. Nicholas Carr, forfatteren av «The Shallows: What the Internet is Doing to our Brains«, mener at:

… måten vi tenker på er formet av verktøyene vi benytter. – Dette gjaldt kartet, alfabetet, klokken og boktrykkerkunsten, og det gjelder for internett. Nettet fremmer de mentale ferdighetene som har med å raskt samle inn små biter informasjon fra mange kilder, men motvirker den formen for dyp, oppmerksom tekning som fører til at kunnskap bygges opp, at vi kan tenke omkring begreper, reflektere og kontemplere… [sitatet er hentet fra abcnyheter.no]

I tillegg har jo verdien av å huske ting gått ned. Hvorfor skal man huske noe som helst, når man kan google det? Jeg har til og med opplevd quiz’er der folk tar fram telefoner for å google eller wikipedi’e etter korrekt svar. Da blir evnen til å søke etter informasjon mer verdifull enn evnen til å huske informasjon.

Av og til tenker jeg at jeg er svært glad for at jeg studerte i gamle dager, dvs. på den tid e-post var noen vi sjekket hver fredag ettermiddag og telefoner hang på veggen. Jeg er ikke sikker på at det er like lett å være student i dag, og konsentrere seg om demokratiteori/uorganisk kjemi/strafferettsprosedyrer (eller hva man nå studerer), samtidig som man skal holde styr på hva som skjer der ute i den digitale verden.

Men – på den annen side – mesteparten av det livet vi lever kan sies å være hektisk og fragmentert. Når drev du for eksempel sist på med én oppgave i åtte timer? Og i et hektisk og fragmentert liv blir det å pusle sammen bruddstykker av informasjon til det som gjør oss i stand til å fungere som mennesker.

About these ads

Om bortne
Markedsanalytiker i bank. Opptatt av markedsanalyse, bank, forbrukertrender, teknologi, sosiale medier, økonomi, innovasjon, holdninger, adferd, og alt det som ellers gjør oss til dem vi er.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: