Kundens fire behov

Du kjenner nok Maslows behovspyramide. Pyramiden har vist seg svært slitesterk (den ble første gang publisert allerede i 1943), kanskje fordi den er så intuitiv: selvrealisering er vanskelig dersom du holder på å sulte i hjel.

Men det finnes også en kritikk av Maslows hierarkiske pyramide, og det finnes andre teorier om behov. I boka “Digital Disruption” blir vi introdusert for et annet syn på folk og kunders behov. Utgangspunktet her er at behov konkurrerer med hverandre – de er ikke nødvendigvis hierarkiske. Behov kan være både bevisste (langsiktige) og u(nder)bevisste (kortsiktige), og noen behov skal sikre at vi godt skodd mot trusler, mens andre behov skal sikre at vi er i stand til å se mulighetene.

Dette gir oss fire behov, sier forfatteren av boka. Ubevisst/trusler, ubevisst/muligheter, bevisst/trusler og bevisst/muligheter. De fire behovene som kommer ut av disse kombinasjonene er (i samme rekkefølge) behovet for trygghet (‘comfort’), behovet for variasjon (‘variety’), behovet for samhold (‘connection’), og behovet for unikhet (‘uniqueness’).

Kan dette brukes til å forstå forbrukere generelt og bankkunder spesielt? Tja, si det. La oss forsøke oss med en høyst fiktiv historie om en bankkunde ved navn Kari Nordmann. Også banknavnene er diktet opp, bare så det er sagt.

Kari har vært kunde hele livet i Folkebanken. Hun fikk dåpsgaven sin der, og har vokst opp med en livslang bankforbindelse. Men når Kari kommer i midten av tjueårene synes hun det nesten er litt kjedelig å være bankkunde i Folkebanken. Hun ønsker noe nytt! Hun finner en annen bank, Ekstrabanken, på nettet, og blir kunde der. Etter noen år får Kari seg ny jobb og flytter til en ny by. Mange av de nye kollegaene hennes er kunder i Fellesbanken, en bank som ofte inviterer kunder med på arrangementer og turer. Kari føler seg nesten litt ensom i Ekstrabanken, og flytter til Fellesbanken når en rådgiver er på besøk i bedriften hun nå jobber i. Årene går, og Kari synes det blir litt folksomt i Fellesbanken. Alle er jo kunde der! Hun får det for seg at hun ønsker å bli kunde i den lille Eksklusivbanken, en bank som får alle kunder til å føle seg helt spesielle.

Er dette en mulig historie? Absolutt, vil mange si. Historien om Karis valg av bank er en historie om en vandring fra trygghet til variasjon til samhold og til slutt til unikhet (og det er jo ikke sikkert at Kari stopper der). Og det er jo heller ikke sikkert at alle kunder oppfatter bankene likt. For Ola kan valget av Folkebanken være et uttrykk for et behov om unikhet, mens John får dekket sitt behov for noe nytt, variasjon, ved å velge Eksklusivbanken. Else oppfatter derimot Ekstrabanken som et nytt samhold – vi som har skjønt noe som andre ikke har skjønt. Elses ektemann, Ivar, mener at Fellesbanken er det tryggeste for ham.

Jeg har jobbet mye med bankkunders behov de siste årene. Og det har vist seg å gi svært god forklaringskraft i ulike markedsanalysemodeller. En spennende innfallsvinkel til videre arbeid kan kanskje være å tenke både på kunder og deres behov i større grad som noe som er i bevegelse, noe som flyter, noe volatilt. “Digital Disruption” er i så måte et spennende sted å starte.

Bøker som mora di kan like

Jeg er så heldig at jeg vokste opp i et hjem med et leksikon. Aschehougs konversasjonsleksikon, den femte utgaven i totalt 20 bind. Solide saker, både i innhold og vekt. For meg var leksikonet en bruksgjenstand, et verktøy. Derfor lå det strødd på gulv og bord, gjerne oppslått på steder der det var noe jeg skulle lese eller notere meg. Skulle du ta deg fram på gulvet på gutterommet, måtte du trø varsomt, slik at du ikke tråkket på en artikkel om Romerrikets vekst og fall eller den om fotosyntesen.

Dette irriterte mora mi, for å si det diplomatisk. Hun sa, med rette, at leksikon var dyre ting, og ikke burde ligge å flyte på gulvet, og kanskje bli ødelagt. Hun hadde selvsagt rett (i retrospekt har mødre forbausende ofte rett. Ikke sitér meg på det!), men for meg var leksikonet som sagt et verktøy. Og man har vel ikke verktøy stående på utstilling?

Jeg hadde et mål om å kjøpe meg et eget og nyere leksikon når jeg ble voksen. Men plutselig var det slutt. Leksikonene i 20 bind var borte! Wikipedia tok over med en fascinerende enkel forretningsidé: Samle all verdens kunnskap og gjøre den tilgjengelig på alle språk - gratis. Og det mest utrolige – alle kunne bidra!

Papirleksikonene klarte seg ikke. Den siste utgaven av Store Norske leksikon kom i 2007. I 2012 var det slutt for Encyclopedia Britannica i papirversjon, 244 år etter førsteutgaven.

Selv har jeg blitt en storforbruker av Wikipedia. Jeg leser og leser, og tenker “bare én artikkel til!” Men sitter du der, dypt inne i indianernes historie, og plutselig leser du om utdødde språk, og vips! så er du inne på nyere fransk litteratur. Eller noe annet. Da går timene fort.

Heldigvis går det bedre også for de tradisjonelle leksikonene. Selv om Store Norske Leksikon måtte gjennom noen tunge år på slutten av 2000-tallet, så har det nå funnet en forretningsmodell som tilsynelatende virker: Lesertallene for snl.no øker, og snart har nettutgaven av Store Norske Leksikon like mange lesere i timen som hele salget til den siste papirutgaven! Og bra er det, for Wikipedia trenger, som alle andre, konkurranse, og det er viktig at et levende språk har sitt eget leksikon.

Og best av alt – du kan slå opp og lese og legge til sides så mange artikler du bare vil, uten at du risikerer å snuble i bøkene dine. Leksikon på nett er altså ikke bare fint for deg, det er også bøker som mora di kan like!

Nettbanken – en tenåring som snart er voksen

Bruker du nettbank? Dumt spørsmål, selvsagt gjør du det. Det er i praksis kun noen av de eldste bankkundene som ikke bruker nettbank nå. Ettersom du leser denne bloggen på en pc, et nettbrett eller en mobil, er det også overveiende sannsynlig at du bruker nettbank.

Det har i praksis blitt umulig å tenke seg bankvirksomhet uten nettbank. Derfor skaper det også så sterke reaksjoner når nettbanken er nede. Når BankID nå planlegger en Java-fri innlogging og en sentral aktør som DNB åpner for å bytte leverandør, så viser det hvor viktig det også er for banksektoren at nettbanken fungerer. Dessuten har Finanstilsynet bedt bankene ta ansvar for at banktjenestene fungerer tilfredsstillende. Også Forbrukerrådet uttrykker sin bekymring.

Når noen banker nå legger ned bankkontor, og flere eldre tar i bruk nettbank, blir det desto viktigere at de digitale bankløsningene er i orden. Bankkunden Thorleif på 71 år er frustrert når nettbanken ikke virker, og gir tydelig uttrykk for det.

I sum uttrykker dette hvor treffende rådgivningsselskapet Accentures teknologirapport for 2013 er, når undertittelen på rapporten er at “all business er digital business.” Så selv om kundene mener at bank skal være noe mer, så forteller det om hvor mye som har skjedd siden 1996, da den første norske nettbanken ble gjort tilgjengelig for kundene.

Så til neste år er nettbanken 18 år. Den er med andre ord snart “voksen” og myndig. Og jo eldre den blir, jo mer stabil, brukervennlig og tilgjengelig blir den forhåpentligvis også.

Fem grunner til at folk ikke bytter bank

Myndighetene er opptatt av at forbrukerne skal skifte bank, og forsøker å legge til rette for det gjennom for eksempel portaler som Finansportalen. Likevel er det bare fem prosent av norske forbrukere som skifter bank fra år til år, og tallet har vært stabilt i årevis. Hvorfor er det slik? Hvorfor skifter ikke bankkundene bank oftere?

Etter min mening kan folks ulike beveggrunner oppsummeres i fem ulike forklaringer, selv om de vil overlappe for enkeltpersoner.

1. “Jeg er fornøyd der jeg er.” Det er heldigvis slik at mange bankkunder er fornøyde med den banken de har. De er fornøyde med servicen, de har kanskje en fast kontaktperson, eller de er fornøyde med digitalbankløsningene, eller de mener at prisen på lån eller innskudd er akseptabel. Fornøyde kunder er også de mest lojale kundene.

2. “Alle banker er like.” Noen bankkunder har problemer med å se den helt store forskjellen på bank A og bank B. “Bank er bank”, og dersom interessen for å sette seg inn i forskjellene heller ikke er stor, så blir man gjerne værende der man alltid har vært.

3. “Alle banker tilbyr det samme.” For noen kunder er det slik at de ser de mer merkevaremessige forskjellene mellom banker, men de kommer til at tilbudet av produkter, tjenester, løsninger og prisnivå over tid er eller blir helt likt. Bank er en bransje der det er vanskelig (men ikke umulig) å være unik på noe, og denne homogeniteten mellom aktører fører til at folk ikke ser behovet for å bytte.

4. “Jeg hadde byttet dersom det ikke hadde vært for -.” For noen kunder er der noen barrierer som hindrer dem. Disse er mangslungne, fra at du er medlem av en organisasjon som gir deg et godt banktilbud, at hele familien har én felles bank, at du ikke kan ta med deg kontonummeret ditt, at banken du ville ha byttet til ikke har det som er viktig for deg (et bestemt produkt, et kontor det du bor, en god mobilbank, etc.).

5. “Bytte bank? Det har jeg aldri tenkt på!” Det er nok også noen kunder som verken er “aktivt fornøyde” der de er, eller som har reflektert over i hvilken grad banker er eller tilbyr det samme. De er rett og slett bankkunder av god, gammel vane.

Så; det er slik jeg ser det. Har jeg glemt noe? Har du er grunn som ikke passer inn i mine fem? I så fall .

Dersom du vil lese enda mer om bankbytter, så finnes det en hel rapport om temaet.

Påskeberegnings-betraktninger

Gjenblogget fra bortne:

Click to visit the original post


Påska er en beregnende høytid. Den kommer hvert år, men det er forbeholdt de utvalgte få å forklare når den kommer. Alle familier har én som mener han vet, men onkel Trygve vet det egentlig ikke. (For noen dager siden stod det en artikkel i Dagbladet som skulle forklare hvordan tidspunktet for påskefeiringen fastsettes. Artikkelen bør leses før after ski, for å si det slik.)

Les mer… 285 more words

Fjorårets påskebetraktninger…

Å fortelle en historie

Det er mange som holder gode foredrag og er dyktige på presentasjoner. Men min påstand er at de færreste forteller en god historie. De fleste som holder foredrag (meg selv inkludert) drar gjennom Powerpoint-bilde etter Powerpoint-bilde, uten noen større tanke om hva som er den historien vi egentlig ønsker å fortelle.

Derfor er det ekstra inspirerende å møte personer som ikke bare presenterer og foredrar, men som faktisk har ei historie som skal fortelles. Steinar Bjartveit er en slik person. Jeg har vært så heldig at jeg har sett ham “live” ved flere anledninger. Steinars store styrke, utover det at han er en god forteller, er at historiene ikke er hentet fra moderne management-litteratur og det nyeste nye fra det store utland. Hans historier er fortelinger fra romertid og middelalder, stort sett fra en tid da vi tror at alt var annerledes enn i dag. Historiene han forteller er klassiske og tidløse, men nettopp derfor også høyst relevante i dag. Og de er en god påminnelse om hvor lite ved menneskenes adferd og holdninger som faktisk har endret seg.

Nå ligger det ute et foredrag om Julius Cæsars kriger i Gallia. Det foredraget egentlig handler om er ledelse og strategi. Om du er interessert i romere og ledelse, eller begge deler, eller ingen av dem, vel, det betyr egentlig lite. For vi er alle interessert i å høre en god historie. Derfor synes jeg du skal lene deg tilbake og se hvordan Steinar Bjartveit forteller en historie. Der har vi alle noe å lære!

Betalingsformidling 2013

I dag er jeg så heldig at jeg er invitert til å holde et innlegg på konferansen “Betalingsformidling 2013” i Trondheim.

Betalingsformidling er et svært interessant område. Ingenting er nærmere bankkunden enn betalingstjenestene! Som bankkunde kan du klare deg uten lån, sparing og forsikringer (selv om litt sparepenger og forsikringer er lurt å ha). Men det er nesten ikke mulig å tenke seg at en moderne forbruker skal klare seg uten bankkort og muligheten til å betale regninger.

Selv skal jeg snakke om hva dagens bankkunder er opptatt av når de skal velge bank. Og jeg skal forsøke å si noe om hvor viktig mobile betalingsløsninger er for morgendagens bankkunder. Vil det å kunne bruke mobiltelefonen sin til å betale med kan bli en ‘gamechanger’ i bankmarkedet?

Men mest av alt reiser jeg til Trondheim for å lære, og jeg gleder meg til å forstå mer av dette viktige området for bankkundene. Forhåpentlig blir det mye blogging i etterkant!

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.